Loading...

Harald Hårfagre - Kongen mellom myte og historie

Seminar Paper 2001 16 Pages

Scandinavian Languages

Excerpt

Inhaltsverzeichnis

1). Innledning

2.) Haralds oppgang – samlingen av Norge
2.1 Utgangssituasjonen
2.2 Begynnelsen
2.3 Ideen til å samle riket:
2.4 Den utslagsgivende seieren i Hafrsfjord
2.5 Administrasjon
2.6 Ekspedisjoner ut over landegrensene
2.7 Harald, kvinnene og barn
2.8 Riket var ikke av varighet

3.) Konklusjon

4.) Litteraturfortegnelse

1). Innledning

Det finnes flere verker som forteller om Harald Hårfagre: Ágrip, Fagrskinna, Haralds Þáttr hárfagra, Flateyarbóken, forskjellige sagaer, hovedsakelig Eigils saga Skalla-Grimssonar, men det finnes latinske tekster også: Historia Norvegiae og Historia de antiquitate regum Norwagiensium av Theodoricus monachus (for enkelthetens skyld kalles verken Theodoricus).

Skalden Þhorbjörn hornklofi eller Torbjørn Hornklove, som han heter på norsk, diktet to kvad: Haraldskvæði og Glymdrápa.

Den mest omfattende kilden er Snorre Sturlassons Haralds saga hárfagra, som er en del av Heimskringla.[1]

Harald Hårfagre er en kong mellom myte og historie. For å finne ut hvem den historiske personen var, må man forlike kildene og utelukke umuligheter. Hans tid er ikke en periode med lite kilder, men problemen ligger i kildenes manglende troverdighet som historiske kilder. Det er sannsynlig at sagalitteraturen, i første rekke Torbjørns dikt, ble påvirket av kongen. Naturligvis betyr ikke det at alt er oppfunnet, men forsøket å fremstille herskeren i et bedre lys er nærliggende, og i løpet av århundrene ble handlingen forandret.

Både Historia Norvegiae, Theodoricus og Heimskringla er skrevet senere, på høymiddelalderen. Forfatterens aspekten må legges merke til: de latinske skriftene ble forfattet av religiøse menn som skrev om hedninger. Snorre var dyktig til å konstruere en sammenhengende historie på grunnlag av brokker av sagn og kvad. Islandske overleveringen forteller mye om Haralds strenghet, men sagaene er skrevet under sterk påvirkning av de som måtte flytte.

Målet for denne avhandlingen er å behandle begge myter og historiske fakter, og å lyse opp sosiale og politiske bakgrunner.

2.) Haralds oppgang – samlingen av Norge

Myter om den første enekongen begynner allerede før fødselen.

I sagaen om Harald forteller Snorre at moren til Harald drømte at hun stod ute i hagen sin, da plutselig en torn satte seg fast i kjolen hennes. Snart begynte den å vokse, og til slut dekket røttene hele landet. Drømmen skulle vise at Ragnhilds sønn skulle bli den første som styrte over hele Norge. Treet var rød som blod ved foten, stammen var farger og grønn –det var et tegn på blomstring av hans riket, men øverst var treet hvit, noe som tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet at han ville få mange avkom, som ville spredd utover landet.[2]

Riktignok viste seg det å være riktig, men vi skulle ikke stole på fortellingens historisk gyldighet. Naturligvis lyger Snorres ikke, men det er historikerens oppgave å finne ut hvorfor han skrev noe på en visst måten. Det var viktig å understreke Haralds rolle i Norges historie, en legitimasjon for hans herskap . Det viser også den sterke troen på skjebne, troen at Haralds overhøyhet var forutbestemt. Snorres rikssamling er en konstruksjon, men det var neppe uten grunn at Harald Hårfagre satte sterkere spor etter seg i den historiske overleveringen enn noen tidligere norsk erobrer. Hvem var han? Var det virkelig åpenlyst at han skulle herske over hele Norge eller var det bare lykke, tilfeldighet?

2.1 Utgangssituasjonen

På 800-tallet var landet delt i ca. 30 småriker, fylker som hadde hver sin høvding eller konge.

Ætten var den viktigste enheten i samfunnet, og høvdingen var både religiøs og militær leder. Begrepet ættesamfunn er brukt for å karakterisere dette samfunnsmønsteret. Befolkningsveksten skapte mer kontakt mellom bygdene og et økende behov for felles regler og lover. Et press på ressursene førte til indre og ytre landnåm.[3]

Den lange kysten og fjellet gjorde kommunikasjonen vanskeligere, den typiske rangsamfunn hadde ingen mulighet for å gjøre erobring av betydning. Det la stadig i krig med sine naboer. Basert på ættestrukturen hadde det ingen arbeidsdeling, ingen virkelig sentraladministrasjon, og følgelig ingen organer å administrere en erobring.[4]

Abbildung in dieser Leseprobe nicht enthalten

Begrepet rike var kjent og brukt i Norge i vikingtida. Vi finner det blant annet i landskapsnavn som f.eks. Ringerike. Et rike kan defineres som et velde/herredømme, med myndighet over noe/noen og en viss samfunnsordning.
I Ottars beretning til Kong Alfred av Essex kommer det fram at Ottar så på Norge som en geografisk enhet (Norðvegr), men det er ikke noe som tyder på at han også så på landet som en politisk enhet. Norðvegr har navnet opprinnelig lydt – nordveien, veien mot nord. Det leia rund kysten har gitt landet navn.[5]

2.2 Begynnelsen

Harald ble født år 854 (tradisjonell dato etter den islandske dateringen; men kronologien er upresis, kanskje datoene er 10- 20 år for tidelig) som Harald Halvdasson eller Harald Luva (”Bustehue”) som han kaltes før han trengte et mer høvelig kongsnavn.

Hans far Hálvdan svarti, Halvdan III. Svarte (820-840), var bare en småkong blant mange andre. Snorre lot Kongen nedstamme fra den gamle svenske Ynglingætten fra Uppsala. Ynglingætten ha skaffet seg herredømmet over en god del av Opplandet før de fant fest fot i Vestfold. Saga og sagn knytter Halvdan først og fremst til Ringeriket og Hadeland. I dag regner man med at han rådde for et rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt. Han ha vært gift med Ragnhild den Vise, datter av kongen på Romerrike, Sigurd Helgesson Hiort (Sigurd Gullskjegg) i Sogn. Overleveringen vil også vite, at det var lite kjærlighet mellom far og sønn.

Flere forskere har prøvd å hevde at Harald Hårfagre slett ikke var noen Vestfold-konge. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet har vært med på å forme tanke om å herske over Norge. Mye av inntektene til Harald Hårfagres ætt kom trolig fra handelsplassen Skringssal i Vestfold.[6]

-

[...]


[1] Reallexikon der Germanischen Altertumskunde, ed. Prof.Dr. Heinrich Beck, Prof.Dr. Herbert Jankuhn, Prof.Dr. Kurt Ranke (Berlin/New York ²1976) 643.

[2] Ivar Libær, Øvind Strenersen, Norges Historie. Tilrettlagt for elever med fremmedspråklig bakgrunn (Oslo ²1997) 28.

[3] Harald Hårfagre og samlingen av Norge, http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Harald_Haarfagre_og_samlingen_av_Norge/utskrift/utskrift_allesidene.html

[4] Erik Gunnes, Norges Historie Bind 2. Rikssamling og Kristning 800-1177 ed. Knut Mykland ( ). 93.

[5] Harald Hårfagre og samlingen av Norge

[6] Norges Historie 88.

Details

Pages
16
Year
2001
ISBN (eBook)
9783638147071
File size
586 KB
Language
Norwegian
Catalog Number
v7446
Institution / College
University of Vienna – Skandinavistik
Grade
2
Tags
Harald Hårfagre Kongen

Author

Previous

Title: Harald  Hårfagre - Kongen mellom myte og historie